Intelligent Design (ID) og Metodologisk Naturalisme (MN) - Ingen nødvendig motsigelse
Evolution news; 15. sep. 2017
Oversatt herfra.
En annen korespondent -her, trekker vår oppmerksomhet til en kommentar fra ateist og "poetisk naturforsker" Sean Carroll , i hans siste bok The Big Picture: On the Origins of Life, Meaning, and the Universe Itself.
--Vitenskapen burde være interessert i å bestemme sannheten, uansett hvilken sannhet det kan være - naturlig, overnaturlig eller på annen måte. Holdningen kjent som metodologisk naturalisme, mens den brukes med det beste av intensjoner av vitenskapens tilhørere, utgjør seg til å kjenne en del av svaret på forhånd. Hvis det å finne sannheten er vårt mål, handler det bare om den største feilen vi kan gjøre.
Slike uttalelser kan eller kan ikke være overraskende for deg, avhengig av kilden. Vel, hva om det? Metodologisk naturalisme (MN) i forhold til intelligent design har vært en kilde til noe diskusjon og forvirring gjennom årene.
En rimelig definisjon
En rimelig definisjon av MN er: "Troen på om det overnaturlige eksisterer eller ikke, må vi late som det ikke gjør det, når vi utøver vitenskap." Denne ideen ble lurt uttalt i et brev til redaktøren som ble publisert i Nature :
--Selv om alle data peker til en intelligent designer, er en slik hypotese utelatt fra vitenskap fordi den ikke er naturalistisk.
(Scott C. Todd, "A view from Kansas on that evolution debate," Nature, Vol. 401:423 (Sept. 30, 1999))
For en liste over andre kilder som påstår at MN er et krav til vitenskap, se " Primer: Naturalism in Science." -her.
Nå er det åpenbart at mange kritikere av teorien om intelligent design (ID) opprettholder at ID ikke er vitenskap fordi de hevder at MN er en "regel" som all vitenskap må overholde og adlyde. For et øyeblikk, legg bort spørsmålet om MN utgjør en god "regel" for å drive vitenskap. La oss nærme spørsmålet om hvorvidt ID er vitenskap pragmatisk, og for diskusjonens skyld, la oss anta MN. Selv om vi aksepterer begrunnelsen bak MN, er ikke ID utelukket fra å være vitenskapelig.
ID bryter ikke kravet til MN
MN sier at vitenskapen ikke kan appellere til det overnaturlige. Men ID appellerer ikke til det overnaturlige, og krever dermed ikke over-naturlige årsaker.
ID starter med observasjoner fra typer av informasjon og kompleksitet produsert av intelligente agenter. Intelligente agenter er naturlige årsaker som vi kan forstå ved å studere verden rundt oss. Dette gjør intelligent handlemåte til et vitenskapelig studium. Når ID finner høye nivåer av Komplisert og Spesifisert Informasjon, eller KSI, i naturen, er det meste den kan utlede at intelligens var på jobb. Fordi ID respekterer grensene for vitenskapelig undersøkelse, gjør det ikke krav utover dataene ved å prøve identifisere designeren.
Stephen Meyer forklarer:
--Selv om designeren som er ansvarlig for livet, godt kan ha vært en allmektig guddom, hevder ikke teorien om intelligent design å kunne bestemme det. Fordi utformingen av design avhenger av vår ensartede erfaring med årsak og virkning i denne verden, kan teorien ikke avgjøre om utformingen av intelligens som er ansvarlig for livet, har krefter utover de som er i vår erfaring. Teorien om intelligent design kan heller ikke avgjøre om den intelligente agent som er ansvarlig for informasjonslivet, opptrer fra den naturlige eller "overnaturlige" sfære. I stedet hevder teorien om intelligent design bare å oppdage virkningen av en intelligent årsak (med krefter som i det minste tilsvarer de vi kjenner fra vår erfaring) og bekrefter dette, fordi vi ved erfaring vet at kun bevisste, intelligente agenter produserer store mengder spesifisert informasjon.
(Stephen C. Meyer, Signatur i cellen , s. 428-429 (HarperOne, 2009))
Mange andre id-tilhengere har påpekt at ID bare appellerer til intelligente årsaker, ikke overnaturlige.
Michael Behe skriver:
-I forbindelse med identiteten til designeren, gjengir moderne ID-teori gladelig Isaac Newtons uttrykks-hypotese "Jeg utarbeider ingen hypoteser".
(Michael Behe, "The Modern Intelligent Design Hypothesis", Philosophia Christi , 2 (3): 165 (2001))
William Dembski og Jonathan Wells forklarer:
--Overnaturlige forklaringer påberoper mirakler og er derfor ikke riktig del av vitenskapen. Forklaringer som kaller på intelligente årsaker krever ingen mirakler, men kan ikke reduseres til materialistiske forklaringer.
(William Dembski and Jonathan Wells, The Design of Life: Discovering Signs of Intelligence in Biological Systems, pp. 13-14 (FTE, 2008))
På samme måte bekrefter en tidlig ID-lærebok MN, som sier:
Intelligens ... kan bli anerkjent av felles sanse-opplevelse, og det overnaturlige ... kan ikke.
(Percival Davis og Dean H. Kenyon, Of Pandas and People , s. 126 (FTE, 1993))
Nå kan noen hevde at ID ødelegger MN ved å la muligheten for en overnaturlig designer være åpen. Det er sant at ID etterlater åpen en slik mulighet. Men ID hevder ikke å vitenskapelig oppdage en overnaturlig skaper. Igjen, det meste ID-hevder å oppdage er intelligent årsakssammenheng . Mange (men ikke alle) ID-talsmenn kan tro at designeren er Gud, men de hevder ikke at dette er en vitenskapelig konklusjon fra ID. I denne forbindelse er ikke ID forskjellig fra den darwinistisk evolusjonsjonsteori, som hevder at hvis det er en overnaturlig skaper, ville det være utenfor vitenskapens makt å oppdage det.
ID fornærmer ikke ånden til MN
Talsmenn for MN rettferdiggjør ofte denne "regelen" ved å hevde at det sikrer at vitenskapen bare bruker testbare, forutsigbare og pålitelige forklaringer. Imidlertid genererer id testbare hypoteser basert på vår kunnskap om hvordan verden fungerer -se under, og kan pålitelig utledes gjennom den vitenskapelige metoden. På denne måten bryter ikke intelligent design med noen mandater om forutsigbarhet, testbarhet eller pålitelighet som er fastsatt for vitenskap ved MN.
For detaljer om hvordan ID gir testbare spådommer, se følgende:
FAQ: Gjør intelligent design spådommer? Er det testbart? -her.
Et positivt, testbart tilfelle for intelligent design -her.
Vi har kommentert dette tidligere, men avklaring er alltid i orden.
'Streken' har intelligent opphav
Oversettelse og bilder ved Asbjørn E. Lund